Dispositio - oppgave om Therese Johaug

Formålet med en god disposisjon er, som med alle de andre arbeidsfasene, å strukturere momentene i teksten slik at de fungerer mest mulig overbevisende. Det innebærer at tilhøreren (eller leseren) må settes i stand til å forstå hvilket tema som diskuteres og hva taleren vil formidle, hvilke argumenter som støtter talerens posisjon, og ikke minst hvorfor man overhodet bør bry seg om saken.

Skiløperen Therese Johaug testet positivt på et forbudt stoff og ble utstengt fra idretten i 18 måneder. I denne oppgaven tar vi for oss pressekonferansen der Johaug forklarte seg da nyheten ble kjent, 13. oktober 2016.

Se gjennom hele klippet fra pressekonferansen før du jobber med oppgavene.  

Oppgave 1

Vurdere hele Johaugs framlegging. 

1. Er seansen overbevisende?
2. Framstår seansen som planlagt?

Oppgave 2

Studer exordium (0 – 1)

1. Hvilke grep benytter hun for å opprette kontakt, oppmerksomhet og velvilje?
2. Begår hun noen feil i forsøket på dette?
3. Er innledningen hennes et eksempel på principio eller insinuatio? Hvorfor velger hun denne formen for innledning, tror du?

Oppgave 3

Studer narratio og argumentatio (1 – 5.43)

1. Johaug slår delvis sammen narratio og argumentatio, og har hovedvekt på narratio. Hvorfor, tror du? Hva oppnår hun med dette?

Oppgave 4

Studer peroratio (5.43 – 6.10)

1. Hvilke grep tar hun i bruk for å vekke engasjement?
2. Er Johaugs pressekonferanse et eksempel på en gjennomarbeidet retorisk tekst, eller er det bare tilfeldig at den «stemmer» med mønsteret?
3. Hva har det å si talen at vi kan gjenkjenne en retorisk komposisjon i dette tilfellet?
4. Hva er Johaugs viktigste grep i denne talen: Framføringen (tårene), strukturen (dispositio) eller innholdet (jeg er uskyldig)?